Idrettens kommersielle rettigheter

1. Innledning

Idretten har de siste 20-30 årene i stor grad blitt kommersialisert. Stadig større deler av inntektene til aktørene innenfor idretten er finansiert gjennom sponsorer ved salg av markeds- og medierettigheter.
NIF har i sin lov som kapittel 14 inntatt bestemmelser som regulerer det interne rettighetsforholdet når det gjelder arrangementsmessige og markedsrelaterte forhold. Et av hensynene bak disse reglene er ivaretakelse av solidaritetstankegangen innen idrettsorganisasjonen som har en dyp forankring i NIF.

Det er det organisasjonsledd som arrangerer et idrettsarrangement som har eiendomsretten til dette. Dette innebærer rett til å stille betingelser for deltakelse, rett til å kreve vederlag fra publikum og ikke minst rett til å utnytte de økonomiske mulighetene som arrangementet gir grunnlag for, inkludert medierettigheter, jf. NIFs lov § 14-2.

Et organisasjonsledd innen idretten som samarbeider om et arrangement med eksterne aktører er forpliktet til å gjennomføre arrangementet i tråd med idrettens regelverk.

2. Medierettigheter

Hva gjelder medierettighetene omfatter disse retten til å ta opp, overføre eller videreformidle lyd, bilde, tekst og liknende fra et idrettsarrangement, via tv, radio, internett eller på annen måte. Dersom eksempelvis en idrettsklubb deltar i et arrangement som eies av særforbundet og som gir medieinntekter, er det bestemt i NIFs lov § 14-3 (3) at klubben har rett til en rimelig godtgjørelse for sin deltakelse i arrangementet.

3. Markedsrettigheter

Det er det enkelte organisasjonsledd som rett til å inngå markedsavtaler med eksterne aktører. En markedsavtale er enhver avtale som gir eksempelvis en sponsor rett til å utnytte et organisasjonsledd og/eller dets tilknyttede utøvere i sin markedsføring eller øvrige virksomhet. Dette innebærer i utgangspunktet at det er det enkelte forbund, krets eller klubb som har rett til å inngå sponsoravtaler. Det enkelte særforbund kan videre kreve at den enkelte utøver som er tilknyttet særforbundet i rimelig utstrekning medvirker til gjennomføringen av markedsavtalene de har inngått, typisk stille opp i reklamekampanjer eller på arrangementer med samarbeidspartnerens ansatte.

Det enkelte særforbund kan imidlertid gi tillatelse til at enkeltutøvere gis rett til å inngå egne sponsoravtaler innenfor de rammene som er fastsatt av særforbundet. Dette innebærer at det enkelte særforbund bestemmer i hvor stor grad den enkelte utøver gis mulighet til å profilere egne sponsorer. Eksempler på saker hvor dette er kommet på spissen ser vi i tvisten mellom alpinisten Henrik Kristoffersen og Norges Skiforbund der partene er uenige om Kristoffersens rett til å profilere sin personlige sponsor, Red Bull, på hjelmen.

Ut over det som følger av NIFs regler og særforbundenes begrensninger har utøveren selv eiendomsretten til eget navn, bilde og signatur.
Våre advokater har solid erfaring med spørsmål relatert til markedsrettigheter og kan bistå ved behov i saker relatert til sponsorkontrakter m.v.

21 09 59 95

Spørsmål om idrettsjus? Ta kontakt med oss for en vurdering av din sak.

Send oss en henvendelse

 

Verifisering