Foreningsrett

Det er et ulovfestet prinsipp i norsk rett at enhver har rett til å danne foreninger eller tilslutte seg en etablert forening. Det finnes ingen skarp definisjon av hva en forening er. Dermed oppstår spørsmålet allerede innledningsvis hvorvidt man står overfor en forening som et eget rettssubjekt underlagt foreningsrettslige rettfølger. I Norge finnes det ingen alminnelig lov om foreninger som gir en uttømmende regulering av foreningsrettslige forhold.

Foreningsretten består i stor grad av ulovfestede regler og prinsipper utarbeidet gjennom rettspraksis og oppstilt i teorien.
Foreninger spenner alt fra de store arbeidslivsorganisasjonene og Norges idrettsforbund, til mindre idrettslag og lokale velforeninger. Utenfor foreningsbegrepet faller mer uformelle syforeninger, lokale aksjonsutvalg/protestgrupper m.v. I det man regnes for å være en forening vil man kunne være underlagt det foreningsrettslige regelverk som er utviklet gjennom rettspraksis.

En forening kan stiftes på en mer uformell måte ved at flere kommer sammen og utøver en virksomhet rettet mot et felles formål, hvor man underveis utvikler bestemmelser om medlemskap, kontingent, forvaltning av foreningen m.v. I andre tilfeller skjer stiftelsen mer formelt ved et formelt stiftelsesmøte hvor man har utarbeidet vedtekter for styringen av foreningen. Som regel stiftes en forening gjennom privat avtale hvor man regulerer det rettslige forholdet mellom medlemmene og bestemmelser for de styrende organer. En forening opprettes normalt med et sett vedtekter som ligger til grunn for foreningens forvaltning.

Foreningsretten oppstiller for det første regler stiftelse av foreninger, m.a.o. når foreningen anses som stiftet. Videre oppstilles bestemmelser om medlemskap i form av innmelding, utmelding og rettigheter og plikter som medlem.
Et annet viktig tema er bestemmelser om foreningens styrende organer. Det vil normalt fremgå av vedtektene hvem som har kompetanse til å treffe bindende vedtak i en sak. Som oftest er det årsmøtet eller generalforsamlingen som er foreningens høyeste myndighet. Dette kan sogar være foreningens eneste styrende organ. Ofte vil det imidlertid være et styre som står for den alminnelige forvaltningen av foreningen mellom årsmøtene.

Videre oppstår gjerne spørsmål om foreningens forhold til tredjemann, altså forholdet til parter utenom foreningen. Det være seg hvem som har ansvar for gjeldsforpliktelser, hvem som har myndighet til å inngå bindende avtaler med andre. I forlengelsen av dette oppstår gjerne spørsmålet om hvem som har ansvaret dersom det skulle oppstå uenigheter og tvist med samarbeidspartnere. Er det foreningen i seg selv, styret eller det enkelte styremedlem? Det er i tillegg en rekke offentligrettslige regler og reguleringer en forening må være klar over og ta hensyn til.

Våre advokater kan bistå i foreningsrettslige spørsmål. Det være seg ved utarbeidelse av vedtekter, endring av vedtekter eller tolkning av disse eller bistand ved tvist internt mellom medlemmene eller med eksterne parter.

21 09 59 95

Spørsmål om idrettsjus? Ta kontakt med oss for en vurdering av din sak.

Send oss en henvendelse

 

Verifisering