av advokat Andreas Søreng Høiby
Det internasjonale skiforbundet (FIS) har besluttet å anke Johaugdommen inn for CAS (Court of Arbitration for Sport). FIS anser straffen for mild sett i lys av at det var en dopingadvarsel på preparatet og at dette var et nytt, ukjent preparat for Johaug som ble innkjøpt i utlandet. FIS tar dette til inntekt for at Johaug ikke har gjort tilstrekkelige tilleggsundersøkelser eller for øvrig utvist tilstrekkelig grad av aktsomhet og derfor må ilegges strengere straff.
Hele begrunnelsen for anken finner du her
Gitt at CAS legger til grunn den samme historien som NIFs domsutvalg, nemlig at leppekremen er årsaken til den positive testen og at Johaug stolte på legen hva gjelder bruk av leppekremen, er det grunn til å håpe at CAS benytter muligheten for å justere kursen de har lagt seg på med hensyn til straffenivået i denne type saker. CAS er nødt til å forholde seg til det regelverk de er satt til å håndheve, men ved sin avgjørelse har de mulighet til å sende signal om at de internasjonale dopingbestemmelsene er modne for revidering. Hansken er kastet, men det er grunn til å tro at CAS lar den ligge..
Idretten har opprettet et internt doms- og sanksjonssystem. Johaugsaken viser med all mulig tydelighet at idrettens interne justis ikke er i samsvar med anerkjente prinsipper som gjelder for oss alle ved prosesser i det alminnelige rettssystemet.
Idrettens jakt på dopingsyndere har ledet til et sanksjonssystem basert på almennpreventive hensyn med mål om å avskrekke utøvere til å trå over dopingterskelen, som går på bekostning av rettssikkerheten for utøvere uten intensjon om å overtre regelverket.
Det er grunn til å stille spørsmål om denne praksisen er i tråd med de alminnelige rettssikkerhetsprinsipper som man kjenner fra den alminnelige strafferettspleien og svært interessant å fått prøvet saken for de sivile domstoler.
Comments are closed.