av advokat Andreas Søreng Høiby
Norges Idrettsforbunds domsutvalg har i sin avgjørelse av 10. februar 2017 besluttet å utestenge Johaug i 13 måneder. Utestengelsen får virkning fra tidspunktet for ilagt suspensjon 18. september 2016.
Domsutvalget har lagt Johaugs forklaring om hendelsesforløpet til grunn for sin avgjørelse.
Dommerne konkluderer med at Johaug er lite å bebreide for ikke å ha gjort flere undersøkelser etter at hun forsikret seg via landslagslege Bendiksen om at medisinen hun fikk foreskrevet var trygg å bruke. At det stod et dopingvarsel på kremen er heller ikke lagt Johaug til last. Likevel mener domsutvalget at vilkårene i NIFs lov § 12-9 som gir adgang til å ikke utelukke utøveren dersom denne kan bevise at det ikke er utvist skyld ikke er oppfylt.
Begrunnelsen for dette er at forløpet til munnsåret som denne gangen krevde behandling ikke var herpes som hun tidligere har hatt problemer med. Dette sammenholdt med at det derfor krevdes et annet behandlingsløp enn det hun var vant med tidligere mener domsutvalget skjerper Johaugs krav til årvåkenhet. Da den første kremen hun fikk foreskrevet ikke fungerte burde hun vært obs på at krem nr. 2 måtte ha andre egenskaper og kunne inneholde andre virkestoffer. At preparatet ble kjøpt i utlandet stiller også etter domsutvalgets oppfatning strengere krav til Johaugs årvåkenhet.
Domsutvalget konkluderer med at forsikringer fra legen ikke representerer tilstrekkelige undersøkelser tatt i betraktning de momenter som nevnt overfor.
Avgjørelsen er i tråd med de retningslinjer og tidligere praksis CAS har lagt til grunn i liknende type saker. Det må likevel stilles spørsmålstegn ved om CAS praksis er i tråd med prinsipper vi kjenner fra den alminnelige strafferettspleien.
I strafferetten går forholdsmessighetsprinsippet ut på at det skal være et rimelig forhold mellom straffen, gjerningspersonens skyld, og grovheten av den begåtte handlingen. Når domsutvalget tross alt legger til grunn at Johaug i liten grad kan lastes er det paradoksalt at man likevel utmåler en straff på 12 måneder. Dette er imidlertid en konsekvens av det regleverket domsutvalget må forholde seg til og den praksis domsutvalget har lagt til grunn for sin avgjørelse
Etter min oppfatning gis prinsippet om forholdsmessighet slik vi kjenner det fra alminnelig strafferettspleie for liten vekt i dopingsaker innenfor idrettens egne dømmende organer. Idrettens for så vidt legitime ønsker om å ta og straffe dopingsyndere går i tilfeller som Johaugsaken, der utøverens skyld er helt ubetydelig og den prestasjonsfremmende effekten beviselig ikke er til stede, på bekostning av utøverens rettssikkerhet.
Comments are closed.